fredag 31. juli 2009

lørdag 18. juli 2009

eksamensoppgave for år 1 juss.

må jo si at jeg har studert på egen hånd og at dette ikke er sikkert at eg hundre prosent riktig oppdelt. men eg må bare vise at det faktisk går an og studere på egen hånd, hva skal man på skole for nor man ikke klarer konsentrere seg der. lærte og lese på egen hånd, hvorfor skal jeg ikke lære loven på egen hånd.
nei, jeg gir meg ikke før de som ikke har innsett at papirer betyr ikke en dritt, de skal brenne papirene sine nor jeg er ferdig., er lei av og bli nektet og studere noe jeg inntreserer meg for. jeg har aldri fått denne rettet men kansje en dag.
jeg ønsker ikke bli advokat men jeg gidder ikke grine til en vær gang jeg trenger hjelp, burde ikke det være lov? hvorfor skal samfunnet dømme meg for og og ha en interesse av loven? skal vise dem jeg, hva skal man med høyskole for og lese loven? vi har jo google, og lovdata hallo.

Eksamensoppgave 1 for Therese






Gerd og Arne søkte om separasjon etter de hadde vert gift I 21 år, de har to barn på 19 og 9år. Arne hadde hele tiden en godt betalt jobb, og Gerd tok seg av arbeide hjemme,legger vekt på at de begge var enige om at det var viktig at hun var hjemme og tok seg av barna da de var små. I hennhold til el §38 som omfatter at ektefellene sammen har ansavaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for felles hushold,andre felles behov, opfostring av barna og vær ektefelles særlige behov. Da hun har tatt seg av ungene I alle år før hun fikk begynne I halv stilling for 3 år siden,vil det si at Gerd etter rett disponerer Arnes inntekt, husarbeid tilsvarer halvparten av inntekt, så det er ikke tvil om at her skal alt deles likt.




Boligen de kjøpte da de giftet seg er nedbetalt, og er I dag verd kr 1300 000
Gerd har kjøpt en hytte som er verd kr 1000 000
Arne har arvet en leilighet som på nåverende tidspunkt er taksert på 1 400 000
så har de innbo og løsøre for 500 000
en konto med kr 75 000
uten å ha regnet med huset blir dette
kr 2 975 000 altså de får kr 1 487 500 I verdier vær, nor skillsmisse er invilget.




I hennhold til hustandsfelleskapsloven av 4juli 1991 §3 som omfatter at dersom felleskapet oppløses ved at partene går fra hverandre kan den ene parten gis rett til felles bolig dersom sterke grunner taler for det, slike grunner kan f.eks være barn.




På grunnlag av dette er det klart at Gerd skal sitte i uskiftet bo sammen med deres felles barn.


Med tanke på at de aldri fikk opprettet en ektapakt om særeie på noen av eiendelene så går alt dette under felles eie. Må påpeke at Katten var en gave, og derfor vil jeg mene og tro at man ikke kan ta hensyn til kattens verdi, det er et kjæledyr, og kan ikke bli målt I verdi. Katten var en gave fra Arnes familie til Gerd, og da burde jo den saken hvert klar allerede da hun fikk katten, det er en levende skapning ikke en igjenstand.


Det er ikke til og unnlate at de sto sammen om og leie ut leiligheten så det er helt klart at de 75.000kr som er blitt tjent inn ved og leie ut leiligheten, dette er da felles inntekt, dermed også felles eie.


Gerd har automatisk særeie, pga at hytten ble gitt henne via arv, derfor holdes hytten utenfor delingen.






I henhold til al §14 skal Gerd inntil 60dager etter dødsfallet sende inn opplysninger til tingretten jfr. Skifteloven §81.
Resten av verdiene skal deles likt. Og med tanke på at Arne flyttet inn til en venninde, som viste seg og være mor til enda en sønn av han, så satt Gerd igjen med to barn, og da er det ikke tvil om at hun skal sitte med uskiftet bo etter kapittel 3 I arveloven. Det sier seg selv at nor hun har tatt seg av både hus og barn I 21 år, så skal hun ikke sitte igjen uten noen ting. Og må påpeke at uskiftet bo går utenfor arven. Men med tanke på at de var separert da han fikk slag så har ikke Gerd rett på arv.


Testamentet er gyldig,men ikke nor det kommer til at lasse skal arve 1 400 000, siden Jane var vitne og faktisk er moren hans, og det finnes ingen unskyldning for at ikke en lege og en sykesøster på sykehuset kunne skrevet under som vitner. 1 vitne som er delaktig eller har noe med arvingen og gjøre det går ikke. Med dette er ikke formkravene til gyldig vitne opprettet.






Og med videre tanke på seperasjonen har ikke Gerd noen arverett lenger, men livsarvingene skal dele disse pengene seg i mellom. Noe som tilsvarer 495 833,33kr som skal tildeles Trine , Aleksander og Lasse.


Dersom alle livsarvingene er enige, kan de skrive under på at de godkjenner at Arnes siste ønske som var nevt i testamentet ang, at 10 000kr skulle gies til travbanen. Jeg vil absolutt mene at dette må godkjennes med grunnlag i at invenstering i travbanen over hode ikke er en god invenstering, og med dette er ikke dette ønske et godt formål,og herved kan det unnlates dersom livsarvingene mener dette.


Jane har i dette tilfelle ikke rett på noe. Med tanke på at hun var vitne. Og med videre tanke på at følgende utsagn står uttrykket, «at Jane skal arve alt hun har juridisk rett på, noe som i dette tilfellet ikke er noe.» Dersom en lege kan dokumentere at formkravene for nødstestament er tilstede, kan testamentet bli gjort gyldig,vist ikke er det bare den delen som er til Janes fordel, som blir gjort ugyldig, da er det barna som skal dele formuen, og med tanke på Lasse hadde fått dokumentert dna prøve på at Arne var faren, da er det ikke tvil om at han har like mye rett på sin del, som en vær annen livsarving.






Arnes bror kan ikke kreve noe arv dersom ikke noe annet er testamentert, . og det står fast på at de 3 barna er de eneste som har krav på arven. Selv om foreldrene til Arne er død, så har
Foreldre kun arverett dersom det ikke finnes livsarvinger, noe som det gjør i dette tilfellet,


Men siden Aleksander bare er 9år og med dette umyndig, da er det Gerd som foresatte som må godkjenne at 10 000 kr går til travbanen. Hun blir dermed verge, Men hun selv har ikke rett til og bruke pengene.