Jeg tenker... det er igrunn veldig trist og vite at et menneske gidder og stresse så mye, for og gjøre livet vannskelig for en annen, men det ender bare opp med at livet blir mer og mer fantastisk. son går det, man blir bare ødelagt selv av og prøve og bryte andre ned, det sier seg selv. men det som er så trist er jo det at nor man bruker så mye energi på en ting, på f.eks og knuse et glass, og du prøver og prøver og bare få
knust dette glasset, da kan du selv tenke deg nor du plutselig står der, med skjegget fullt i postkasser og finner ut at, det er jo laget av plast. jeg ønsker deg all hell og lykke i livet, bare så du vet det. så håper jeg at du slutter og lage ting vanskelig for deg selv.

men uansett hvem du no enn er som har hjelpt meg med og lage denne bloggen. Hjertelig takk fra dypet av mitt hjerte